Lokalhistorie

Lokalhistorie

Lahelle – historiske glimt ved Kåre Brøvig.

Ladested, eller havn ved flatt berg.

Oddernes Bygdehistorie forteller at Lahelle trolig var vikingtidas handelssenter i Oddernes. Det var stor tømmertrafikk på elva.

Lahelle ble også et administrasjonssenter etter hvert. Det ble holdt ting flere steder. Odde Tingstue på Lahelle stod ferdig i 1697 like ved elva. Her var sesjonssted, og ekserserplassen var på Gimlemoen.

På Lahelle var det gjestgiveri og skysstasjon. Her bodde fergemannen. Lundsbroa, Thygesons minde, er fra 1810, reparert etter flom og bygd helt om. Midt på broa var det et ledd som kunne løftes slik at fartøyer kunne passere. Broa i betong er fra 1938.

Når folk kom med båt fra Flekkerøy og Vågsbygd og skulle til Oddernes kirke, la de til ved Lahelle. Folk fra Torridal la til ved Egstø.

Madam Rolfsens hus på Lahelle var et begrep i første halvdel av 1800-tallet. Det var den gamle skyss-skaffer- og gjestgivergården fra 1700-tallet som mer og mer måtte gjøre tjeneste som samlingssted i offentlige anliggender.

Her var kommunestyremøter til 1850-årene. Det stod til 1960-årene, da skomaker Mørkestøl bygde nytt. Denne bygningen sammen med et par mindre hus ble revet i 2011.

Den fine bygningen nærmest broa ble reist i 1897. Der var Oddernes kommunelokale,ting og banklokale for Oddernes Sparebank. Banken flyttet til byen i 1928. Bygget ble solgt i 1937, og Oddernes kommune flyttet til Markensgt.47.

Lund skole ble holdt forskjellige steder. Skolehuset på Lahelle stod ferdig i 1866. Det brant i 1869. Ny skole kom i 1871, og ble påbygd i 1901. Den står der fremdeles.

Industrihistorie på Lahelle.

I 1830 kom det Pottemakeri på Lahelle. Oddernes Mecaniske Verksted kom i 1855. Otterverftet på Lahelle kom i slutten av 1860 årene. Siden kom dampsagene i Prestvika og Vaskervika.

Pottemakeriet på Lahelle, like nedenfor Lundsbroa, er nevnt første gang i 1831.

Det var oppført på tomta til smeden Gunder Gjerulfsen. Det ble produsert ”allehånde grovt pottemagerarbeide”. Om våren når vannstanden var lav, gravde pottemakeren ei renne inn fra elva slik at han alltid kunne kaste leira fra båten rett inn i pottemakeriet. Enka etter smeden giftet seg i 1840 med pottemager Elias Pedersen.

I 1845 var det 4 arbeidere i pottemakeriet. I 1850 var det to pottemakerier i sving, men begge var ganske små.

Vindmølla, det neste industriforetakende på Lahelle, kom i gang i 1845, men fikk kort levetid. den skulle male 1600 tønner i året.

Otterverftet hadde sin opprinnelse i 1863 da skipsbyggmester Henrik Olsen fikk kjøpt lastetomta utenfor pottemager Elias Pedersens eiendom Bjerget. I 1866 fikk han tillatelse fra havnekommisjonen til å bygge ut i elva etter en bestemt linje. Grunnen og Pottemakeriet ble i 1867 solgt til skipsbyggmester Henrik Olsen som var primus motor i interssenselskapet Otterverftet. Det gamle Pottemakeriet på Lahelle ble stående i lange tider. Otterverftet ominnredet det til bruk for koking av planker etc. På Otterverftet ble det bygd og reparert større fartøyer helt fram til 1917.

Oddernes mechaniske Værksted i Prestvika stod ferdig i 1855.

Prestvika var i den tid et naturlig sted for mekanisk verksted. Damskipstrafikken økte og på elvene gikk det små dampbåter. Verkstedet averterte at de var villig til å lage støpegods til skip, møller, sager, ploger, gravkors, kokeplater etc. I 1860 averterte de at de laget jernbanevogner på bestilling, og en annen gang kanoner.

Til å drive den kraftige vifta til støperiet ble det brukt soldater, senere hestekraft og så kom dampmaskinen. Verkstedet laget sjøl den første dampmaskin i distriktet.

I 1865 flyttet bedriften ut av Oddernes til utløpet av Grimsbekken I Kristiansand. Fra nå av begynte verkstedet å bygge dampskip. De fleste dampbåtene som trafikkerte elvene og kysten, ble bygd på Oddernes Mec. Værksted som senere skiftet navn til Kristiansand Mek. Verksted.

Dampsager i Vaskervika.

Vaskervigens Dampsag lå der P. Høivolds mek. Verksted A/S kom senere. I 1885 var John Gundersen eier. På kart over Lahelle fra 1887 er saga kalt ”Gunder Johnsens Lokomobilsag.”

P. Høivolds mek. Verksted A/S i Vaskervika er fra 1915.

Det gamle sagbruket ble kjøpt opp. Verkstedet begynte med 10-15 mann. Det ble levert mange skip fra Høivold. I 1927 bygde de skoleskipet ”Sørlandet”.

Fædrelandsvennen skrev 22.2.2012: Fullriggeren Sørlandet er verdens eldste operative fullrigger og byggenummer 1 ved Høivolds mek. Verksted – ferdigbygget i 1927 og overlevert 28. mai som regnes som skutas ”bursdag”. 85 års dagen kan feires i 2012.

”Det begynte med OIS”

I 1972 var verkstedet et av sju selskaper som stiftet Oil Industri Services som var med i starten på oljeindustrien på Sørlandet. OIS lærte sørlandsk industri å samarbeide. Uten OIS, ingen Node-organisasjon.
(Kilde Fædrelandsvennen 7. januar 2012)

I dag har boligene stort sett overtatt elvebredden langs Otra.

Kåre Brøvig, 6. mars 2012

 

Lahelle, broa og byen

Siste innlegg

Arkiv